Hva menes med avstand til bakgrunn
Når vi i faget snakker om avstand, mener vi den frie luften mellom ryggen til personen og selve bakgrunnsduken. Det er ikke avstanden fra kamera, og det er ikke bredden på rommet. Det er et mål du kan ta med en vanlig tommestokk, og det er det første jeg ber kursdeltakere om å gjøre før de rører lysene.
Grunnen er enkel. Grønt lys spretter. Står du tett inntil duken, får skuldre, hår og ermer et grønt skjær som ingen innstilling i redigeringsprogrammet fjerner helt. Det kalles ofte spill, og det er en av de vanligste feilene jeg ser hos folk som setter opp studio første gang.
Samtidig kaster personen skygge på duken når hun står nær den. Skyggen gir ujevn grønnfarge bak, og da må du bruke tid på å rydde i kantene etterpå. Avstand løser begge problemene på en gang, uten at du trenger dyrt utstyr.
Tommelfingerregelen og hvorfor den bare er et utgangspunkt
Mange starter med omtrent halvannen til to meter fra rygg til duk. Det fungerer ofte for en person som sitter og snakker rett inn i kamera. Står personen og beveger seg, bør du ha mer, fordi armer og kropp svinger bakover og nærmere duken enn du tror.
Tallet er likevel ikke en fasit. Det avhenger av hvor sterkt du lyser personen, hvor blank duken er, og om klærne har lyse eller reflekterende partier. Jeg sier alltid til deltakerne at de skal bruke regelen som første forsøk og deretter se på opptaket, ikke stole blindt på meterne.
Den beste testen er et kort prøveopptak der du ser etter grønn kant rundt skuldre og hår. Ser du kanten, flytt personen en halv meter frem og prøv igjen. Det tar to minutter og sparer deg for mye frustrasjon senere.
- Mål fra ryggen til duken, ikke fra kamera
- Start med omtrent to meter og juster etter prøveopptak
- Gi stående personer litt ekstra plass
Når rommet ikke gir deg nok meter
De fleste vanlige rom er trangere enn man ønsker. En stue på tre ganger fire meter gir kanskje halvannen meter å spille på, og da må du prioritere. Jeg anbefaler å plassere duken på kortveggen og la personen stå mot rommets lengde, slik at du vinner de meterne du har.
Er det fortsatt for trangt, kan du la personen sitte i stedet for å stå. Sittende kropp tar mindre plass bakover, og du kan lyse jevnere. Du kan også ta bildet litt strammere, slik at kameraet viser overkroppen og ikke hele figuren.
Dette er et ærlig kompromiss. Kantene blir ikke like rene som i et stort studio, og det må du være forberedt på. Men med riktig plassering og litt tålmodighet får du et resultat som fungerer godt til undervisning, møter og enkle produksjoner.
Duken og avstanden henger sammen
Avstand hjelper lite hvis duken selv er et problem. En duk med bretter gir skygger og ulike toner av grønt, og da må du lyse hardere for å jevne det ut. Jeg henger alltid opp duken stramt og stryker eller damper den før bruk, så langt det lar seg gjøre.
Blanke flater er verre enn matte. Glansen fanger lyset og gir lyse flekker som kameraet leser som en annen farge. En matt stoffduk er oftest tryggere enn et blankt papir eller plast, selv om papir kan være praktisk i et midlertidig oppsett.
Når duken henger rett og er matt, kan du bruke avstanden til å styre hvor mye grønt som spretter tilbake. Da blir de to tingene et sammenhengende system, ikke to separate regler du må huske hver for seg.
- Heng duken stramt, uten bretter
- Velg matt overflate fremfor blank
- Hold gulv og vegger ved siden av fri for sterke farger
Slik måler og prøver du hjemme
Ta frem en målestokk og marker gulvet med teip der personen skal stå. Det gjør at du kan gjenta oppsettet fra gang til gang og sammenligne opptak. Små variasjoner i plassering kan ellers forvirre deg når du leter etter årsaken til en feil.
Ta så et kort opptak med personen i vanlig arbeidsdress og kjør en enkel bakgrunnserstatning i redigeringsprogrammet. Se på kantene rundt hår og skuldre i full størrelse, ikke bare i en liten forhåndsvisning. Det er der problemene viser seg.
Skriv ned avstanden som fungerte, sammen med lysoppsettet. Neste gang du skal rigge, har du et utgangspunkt som passer akkurat ditt rom, og du slipper å begynne på nytt hver gang.
Små justeringer som gjør forskjellen
Ofte er det ikke store grep som skal til. En halv meter ekstra, en gardin trukket for for å dempe sidelys, eller en jakke i en annen farge kan være nok. Jeg ser stadig at deltakere løser problemet ved å flytte én ting, ikke ved å kjøpe noe nytt.
Husk også at personen selv påvirker resultatet. Løse hårstrå, lyse silketekstiler og briller med blanke glass gir mer jobb ved kantene. Snakk om dette på forhånd, så slipper du overraskelser midt i opptaket.
Til slutt: vær snill mot deg selv. Første oppsett blir sjelden perfekt, og det er normalt. Du lærer mest av å se på egne prøveopptak og endre én ting om gangen.
- Endre én ting om gangen
- Se på kantene i full størrelse
- Vurder klær og briller før opptak
Avstand til bakgrunn er ikke noe mystisk. Det er luften mellom ryggen og duken, og den bestemmer hvor mye grønt skjær og skygge du må leve med. Start med omtrent to meter, test med et kort opptak og juster. Trange rom setter grenser, men med ærlige valg får du et brukbart resultat likevel.