Hvor jevnt må lyset være på grønn skjerm, og hvordan måler jeg det?

Nesten alle som kommer til oss i Skien, spør det samme i løpet av første kveld: hvor jevnt må lyset egentlig være? De har ofte lest at bakgrunnen skal være jevn, men ingen har sagt hva jevn betyr. Det er et godt spørsmål, fordi svaret avgjør om bakgrunnserstatningen blir ren eller får flekker og kanter som lever sitt eget liv.

Jeg svarer slik: lyset skal være så jevnt at redigeringsprogrammet ser én farge, ikke et landskap av lyse og mørke felt. Øyet tilgir mye. Kameraet og nøkkelfunksjonen tilgir nesten ingenting. En skjerm som ser fin ut for deg, kan ha et mørkt hjørne som gir hull i frilegget.

I denne teksten tar jeg for meg den delen av Modul 2 som handler om å lyse bakgrunnen riktig. Hvordan du lyser personen separat, kommer vi tilbake til i neste omgang av modulen.

Du trenger ikke et profesjonelt studio for å følge resonnementet. Et vanlig rom, to lyskilder og litt tålmodighet er nok til å se forskjellen.

Jevnt betyr ikke identisk i hvert punkt, for det får du aldri. Det betyr at forskjellen mellom det lyseste og det mørkeste området er liten nok til at nøkkelfunksjonen tåler den. I praksis sikter vi mot at hele flaten ligger innenfor et lite spenn, og at ingen sone er tydelig mørkere enn resten.

Typiske feil er en lyskilde som står for nær på én side, slik at skjermen blir lys der og mørk i andre enden. En annen vanlig feil er at lyset fra taket faller skarpere i midten enn i hjørnene. Begge deler ser du ofte først i redigeringsprogrammet, når det allerede er for sent å gjøre noe enkelt.

Derfor ber jeg kursdeltakerne ta et stillbilde av skjermen uten person foran, og se på det med kritisk blikk. Hvis du ser bånd, flekker eller en tydelig vignett, er oppsettet ikke ferdig, uansett hvor fint det ser ut med blotte øyne.

Det handler om å venne øyet til å se det kameraet ser, og det tar litt øvelse.

• Én lyskilde på hver side gir jevnere flate enn én kraftig lampe
• Unngå skygger fra folder og strikk i stoffet
• Se på stillbildet, ikke bare på skjermen i rommet

Du trenger ikke dyrt måleutstyr for å lese lyset. En lysmåler er fint, men mange klarer seg med kameraets egen visning. Mange kameraer har en indikator for overeksponering, ofte kalt zebra, som viser hvilke deler av bildet som er for lyse. Skru den på og se hvor mønsteret dukker opp på skjermen.

Et annet hjelpemiddel er å bruke et grått kort eller et hvitt ark holdt flatt mot bakgrunnen i ulike punkter. Hvis arkets lysstyrke ser ut til å endre seg fra topp til bunn eller fra side til side, har du funnet svakheten i oppsettet.

Jeg lar også deltakerne gå gjennom flaten rute for rute med en enkel mental rutenett: hjørner, kanter, midten. Poenget er at du måler flere steder, ikke bare ett. Ett punkt som ser bra ut, forteller ingenting om resten av flaten.

Skriv gjerne ned det du finner, eller ta bilder underveis, så du kan sammenligne før og etter at du har flyttet en lampe.

• Slå på overeksponeringsvisning i kameraet
• Hold et grått eller hvitt kort mot flere punkter
• Sammenlign stillbilder før og etter hver justering

Avstanden mellom lampene og bakgrunnen påvirker jevnheten mer enn mange tror. Står lampen for nær, faller lyset raskt av utover flaten, og du får en lys sone nærmest lampen. Flytter du lampen litt lenger bort og vinkler den, blir fordelingen rolig.

I små rom byr dette på et reelt problem, for du har sjelden plass til å trekke lampene langt tilbake. Da må du velge mykere lyskilder, bruke diffusjon og akseptere at flaten ikke blir perfekt. Det er en av begrensningene vi går åpent gjennom i kurset, og vi lover ikke at alle rom kan gi samme resultat.

Vinkelen er like viktig som avstanden. Lys som treffer skjermen skrått fra siden, gir oftere skygger i stoffets folder enn lys som kommer litt fra forsiden. Prøv deg frem med små flyttinger, og se på bildet mellom hver.

Du merker raskt hvilken retning som hjelper, og hvilken som gjør saken verre.

Når bakgrunnen er jevn, kan du begynne å tenke på personen. Hovedregelen er at bakgrunnslyset og personlyset skal være to separate jobber. Hvis lampen som lyser personen også treffer skjermen, ødelegger du jevnheten du nettopp har bygget opp.

Derfor ber jeg deltakerne holde litt avstand mellom person og skjerm, og styre personlyset slik at det faller på personen og ikke på flaten bak. Der avstanden er knapp, hjelper det å stille lampene lavt og vinkle dem inn mot personen.

Å lyse personen riktig er en egen øvelse som Marte Lunde leder i modulen, og jeg går ikke dypere inn i den her. Det viktige nå er at du skjønner hvorfor de to lysoppgavene ikke bør blandes sammen i planleggingen.

Start alltid med bakgrunnen, ferdigstill den, og først deretter lyser du personen. Rekkefølgen sparer deg for mye prøving og feiling.

• Bakgrunnslys først, personlys etterpå
• Hold mest mulig lys unna skjermen fra personlampene

Et ærlig svar på spørsmålet er at jevnheten du får, henger sammen med rommet og utstyret ditt. I et rom med lav takhøyde, hvite vegger som kaster lys tilbake, eller en liten skjerm, blir det vanskeligere. Det betyr ikke at det er umulig, men at du må justere forventningene.

Noen ganger er svaret å bruke mindre skjerm tettere på personen og bare lyse det du faktisk trenger. Andre ganger er det å dempe refleksjon fra lyse vegger med et mørkt tøystykke utenfor bildet. Slike enkle grep gjør ofte mer enn en ekstra lampe.

Poenget er å teste, se på resultatet kritisk og justere, ikke å jage en perfekt flate som rommet ikke kan gi. Kurset trener nettopp den holdningen, og i Modul 6 snakker vi mer om hva som er realistisk i trange og vanskelige rom.

Hvis du er usikker på rommet ditt, er det bedre å spørre før du kjøper mer utstyr enn etterpå.