Når lyset forandrer seg, må innstillingene følge etter
Midt på høsten merker mange som har rigget et lite studio at oppsettet fra sommeren plutselig ikke gir like rene kanter. Dagslyset fra vinduet er svakere, skifter fortere og får en kjøligere farge. Det som var en trygg kombinasjon av lukkertid og ISO i august, gir nå mer støy i den grønne flaten, og støy er den vanligste årsaken til at frilegging blir flekkete.
Jeg anbefaler at du ikke lar kameraet bestemme noe som helst når du filmer mot grønn skjerm. Automatikk justerer seg etter ansiktet, bakgrunnen eller en lampe som blir slått på, og resultatet er at lysnivået flyter mellom klippene. Da må du rette det opp i redigeringen, og det lar seg sjelden gjøre pent.
Denne teksten tar for seg fire innstillinger i den rekkefølgen jeg selv går gjennom dem, med tanke på månedene som kommer. Den forutsetter at bakgrunnen allerede henger jevnt og at lyset er satt opp, slik vi går gjennom i de andre modulene.
Lukkertid: hold den rolig og lik fra klipp til klipp
Som utgangspunkt filmer du med lukkertid omtrent det dobbelte av bildefrekvensen. Ved 25 bilder i sekundet blir det 1/50. Det gir naturlig bevegelsesuskarphet, og kanten rundt personen blir mykere og lettere å fjerne enn med veldig kort lukkertid, som gir hakkete bevegelser og skarpe, rotete kanter.
På høsten fristes mange til å senke lukkertiden for å få inn mer lys. Gå forsiktig fram. Under 1/50 begynner armer og hår å smøre seg, og en uskarp kant mot grønt er vanskelig å separere. Er du nødt til å slippe inn mer lys, er det som regel bedre å åpne blenderen litt eller flytte på en lampe.
Husk også flimmer. Under enkelte lysarmaturer kan en uvanlig lukkertid gi striper i bildet. Test alltid noen sekunder opptak og se dem gjennom på en større skjerm før du begynner på det egentlige opptaket.
- Bruk 1/50 ved 25 bilder i sekundet som utgangspunkt
- Lås lukkertiden manuelt, ikke la den variere
- Kontroller flimmer med en kort prøvefilm
Blenderåpning: skarphet på personen, ikke på hele rommet
Mange tror at en veldig åpen blender gir et mer profesjonelt bilde. Mot grønn skjerm fungerer det motsatt. Med meget liten dybdeskarphet kan ansiktet være skarpt mens skulder og hår er litt ute av fokus, og akkurat de partiene skal du ha en ren kant rundt.
Jeg bruker som regel en middels blenderåpning, slik at hele personen er skarp fra skuldre til hode, også når vedkommende bøyer seg litt fram. Bakgrunnen skal gjerne være litt uskarp, siden det skjuler små rynker i stoffet, men uten at du trenger å jage etter effekten.
Hvis rommet er lite og du står nær bakgrunnen, blir uskarphet i bakgrunnen uansett begrenset. Da er det avstanden mellom person og skjerm som styrer separasjonen, ikke blenderen. Det er en av begrensningene vi tar opp åpent i kurset: utstyret kan ikke kompensere for et rom som er for trangt.
ISO og støy: den dårlige vanen i mørke måneder
Når lyset avtar, er det fristende å skru opp ISO til bildet ser lyst nok ut på skjermen. Problemet er at støy sitter tettest i de ensfargede flatene, og grønn skjerm er nettopp en ensfarget flate. Programmet som skal fjerne bakgrunnen leser støyen som variasjon, og kanten begynner å skjelve.
Sett ISO så lavt som mulig, og lys heller opp bakgrunnen og personen med lampene du har. Mange kameraer har en grunnleggende ISO der bildet er rent, og det er den du skal prøve å holde deg nær. Bare hvis du må, går du ett trinn opp av gangen og ser på resultatet.
Et enkelt triks: ta en stillbilde-test, forstørr bildet til hundre prosent og se på den grønne flaten. Ser du korn eller fargeflekker, er du for høyt oppe. Det er langt lettere å oppdage dette her enn etter at du har filmet en hel time.
- Hold ISO nær kameraets laveste rene verdi
- Forstørr testbildet til hundre prosent
- Flytt heller på lampene enn å øke ISO
Hvitbalanse: lås den, og ikke stol på automatikken
Hvitbalansen er den innstillingen som oftest glemmes. Står den på automatikk, vil kameraet skifte farge hver gang du beveger deg eller et skylag trekker forbi vinduet. Den grønne skjermen får da litt ulik nyanse fra klipp til klipp, og du må justere frilegging på hvert eneste klipp.
Sett hvitbalansen til en fast verdi, eller bruk et grått kort til å måle den. Om du blander dagslys og lamper, slik mange gjør i høstmånedene, bør du dekke til vinduet eller la lampene være eneste lyskilde. Da blir fargene stabile gjennom hele dagen.
Husk at målet ikke er pene farger, men like farger. En litt kjølig eller varm hvitbalanse er helt i orden så lenge den er den samme i alle klipp. Fargen kan alltid korrigeres senere, men en skjerm som skifter nyanse underveis er mye mer arbeid.
En enkel sjekkliste før hver opptaksdag
Før du starter, still deg selv noen spørsmål i fast rekkefølge. Er lukkertiden låst? Er blenderen satt og ikke automatisk? Ligger ISO lavt? Er hvitbalansen fast? Det tar to minutter, og sparer deg for timer i redigeringen. Gjør det til en vane, på samme måte som du sjekker batteriet og minnekortet.
Ta deretter et kort testopptak med personen i den posisjonen hun eller han skal ha, og kjør en rask bakgrunnserstatning i redigeringsprogrammet. Ser kantene rene ut, kan du filme. Er de det ikke, vet du hvilken innstilling du skal røre først, og i de fleste tilfeller er det ISO eller hvitbalanse.
Ikke vent med å teste til du har filmet alt. Høstlyset skifter fort, og en test klokken ti sier ikke nødvendigvis noe om klokken to.
- Lukkertid låst, blender satt, ISO lav, hvitbalanse fast
- Kort testopptak med bakgrunnserstatning før du filmer
- Gjenta testen når lyset i rommet endrer seg
Kamerainnstillinger handler mest om å fjerne variasjon: samme lukkertid, samme blender, lav ISO og låst hvitbalanse fra første til siste klipp. Når dagene blir mørkere, er det fristende å la kameraet gjette, men det er nettopp da en fast rutine lønner seg. Rommet og utstyret setter fortsatt grenser, og noen oppsett blir aldri perfekte. Med jevne innstillinger får du likevel et opptak som programmet kan jobbe med.