Slik jobber vi med å skille motivet fra grønn bakgrunn

Når kursdeltakere kommer til modul 4, er bakgrunnen som regel allerede hengt opp og lyst jevnt. Da snur jeg oppmerksomheten mot den som står foran. Det er der de fleste problemene med frilegging faktisk oppstår. Jeg ber deltakeren stå i normal stilling, og så går vi rundt med øynene åpne: Hvor treffer lyset ansiktet? Hvor ligger skuldrene i forhold til skjermen? Hvilke deler av kroppen er nærmest det grønne?

Det høres enkelt ut, men det tar tid å lære seg å se. Et øye som er vant til å vurdere et bilde som helhet, må øves opp til å lete etter kantene. Derfor starter vi uten kamera. Vi bruker bare blikket og en hånd som peker på steder der grønt kan sprette tilbake mot huden, før vi i det hele tatt trykker på opptak.

Jeg har lært å ikke skynde meg her. Hvis vi hopper rett til redigeringsprogrammet, blir feilen funnet for sent, og da står vi igjen med et opptak som må gjøres om. Å bruke ti minutter på å betrakte personen i rommet sparer ofte en hel økt.

• Se på kantene av personen, ikke på bakgrunnen
• Gå rundt personen før du setter på kameraet
• Pek ut steder der grønt kan reflekteres

Grønt skjær er den svake grønne tonen på hud, hår og klær som kommer av at lyset fra skjermen spretter tilbake på personen. Det blir verre jo nærmere skjermen personen står, og jo lysere og blankere overflaten er. Jeg viser det ofte ved å holde et hvitt ark ved siden av ansiktet og la deltakerne se hvor tydelig det blir grønnlig på arket.

Det første vi gjør er å øke avstanden. Én til to meter mellom person og skjerm gjør som regel mer enn noen filter eller etterbehandling. Der rommet er trangt, flytter vi heller skjermen litt og godtar at den ikke dekker hele veggen, enn å la personen stå helt inntil.

Deretter ser vi på hva som står imellom. Et lite lys bak personen, plassert slik at det gir en tynn kantlinje, kan nøytralisere skjæret langs skuldre og hår. Det krever finjustering, og jeg lar deltakerne prøve selv, slik at de ser forskjellen mellom for mye og for lite.

• Øk avstanden til skjermen før du justerer noe annet
• Bruk et hvitt ark til å se skjæret
• Prøv et svakt kantlys bak personen

Hår er det mest krevende. Fine, løse hårstrå fanger lys fra bakgrunnen og blir halvt gjennomsiktige i opptaket. Kort, glatt hår går som regel greit, mens krøller og løse totter krever mer av både lys og kamera. Jeg anbefaler deltakerne å teste frisyren sin tidlig, ikke på dagen opptaket skal brukes.

Klær kan ødelegge frilegging på to måter. Grønne nyanser forsvinner rett og slett med bakgrunnen, og det samme kan blanke tekstiler som speiler det grønne lyset. Mønster med fin struktur gir flimring i kantene. Vi går gjennom en enkel liste over hva deltakerne bør ha på seg, og hva de bør la ligge hjemme.

Brukerne spør ofte om briller. De fleste briller fungerer, men glassene kan speile skjermen. Da hjelper det å vinkle hodet litt eller flytte et lys. Det finnes ingen fasit, så vi prøver oss fram i rommet vi har.

• Test frisyren før den virkelige innspillingen
• Unngå grønne nyanser og blanke tekstiler
• Smykker og briller kan speile skjermen

Skygger på bakgrunnen er noe av det mest undervurderte. En skygge fra skulder eller mikrofonarm gjør at deler av skjermen får en annen grønnfarge, og da klarer ikke redigeringsprogrammet å fjerne hele flaten rent. Resultatet er en uryddig kant eller en mørk sone som henger igjen bak personen.

Vi løser det ved å lyse bakgrunnen separat fra personen. Når skjermen får sitt eget jevne lys, spiller det mindre rolle hvor personen står eller hvor lyset på ansiktet kommer fra. Jeg bruker mye tid på å vise hvordan to lyskilder kan stå i to ulike vinkler uten å lage skygger på feil sted.

Vi sjekker også gulv og tak. Lys som spretter fra en lys vegg kan fylle inn skygger, men det kan også gi uønsket farge. Vi går rundt og ser etter slike overraskelser før vi trykker opptak.

• Lys bakgrunnen separat fra personen
• Se etter skygger fra mikrofonarm og skuldre
• Sjekk refleksjoner fra vegger og gulv

Underveis tar vi korte testopptak, ofte bare ti til femten sekunder. Vi ser dem på en større skjerm og zoomer inn på kantene rundt hår og hender. Det er ikke nødvendig med dyrt utstyr, men vi trenger å se detaljene. Deltakerne lærer raskt hva som er verdt å fikse og hva som er småting.

Vi gjør én endring om gangen. Flytter vi både personen, lyset og kameraet samtidig, vet vi ikke hva som ga bedring. Det kan føles tregt, men det er den eneste måten å bygge forståelse på. Når en deltaker selv oppdager at en halv meter ekstra avstand fjernet skjæret, sitter det mye bedre enn om jeg bare hadde sagt det.

Vi noterer hva som fungerte, så deltakerne har noe å ta med seg hjem. Det er ikke en oppskrift som passer alle rom, men en måte å tenke på.

• Ta korte testopptak og zoom inn på kantene
• Endre én ting om gangen
• Skriv ned hva som virket i rommet ditt

Etter modulen kan du gå inn i et vanlig rom og vurdere hvor frilegging kommer til å bli vanskelig, før du har rigget noe. Du vet hvor du skal se etter grønt skjær, skygger og problemer med hår og klær, og du har noen enkle grep å prøve.

Samtidig er jeg ærlig på at ikke alle rom lar seg temme. Et lavt tak, blanke vegger eller mangel på avstand setter grenser. Da handler det om å velge et realistisk mål, ikke å love perfekt resultat.