Slik vurderer du rommet og henger opp grønn bakgrunn riktig

De fleste som setter opp et greenscreen-studio begynner med å bestille en stor bakgrunn. Jeg ber deltakerne gjøre det motsatte: ta frem et målebånd og tegn rommet på et ark. Mål bredde, dybde og takhøyde, og merk av dører, vinduer, radiatorer og stikkontakter. Det tar ti minutter, og det sparer deg for mange kjedelige overraskelser senere.

Se spesielt på dybden. Du trenger plass til bakgrunnen, til personen og til en avstand mellom dem, i tillegg til kameraet bak der du står. Et rom som er tre meter langt fungerer til en enkel halvfigur, men sjelden til stående opptak i full figur. Skriv ned hvilket opptak du faktisk skal lage, for det avgjør hvor mye rom du trenger.

I disse høstukene er det også verdt å sjekke dagslyset. Et vindu som gir fint lys klokken ti, kan gi helt annet lys klokken tre, og skiftende lys over bakgrunnen er en av de vanligste feilkildene. Velg gjerne vegg uten vindu, eller sørg for å kunne dekke til.

• Mål bredde, dybde og takhøyde og skriv det ned
• Merk vinduer, radiatorer og stikkontakter på skissen
• Bestem hvilket utsnitt du skal filme før du velger bakgrunn

Det finnes tre vanlige løsninger: en stoffbakgrunn, en sammenleggbar bakgrunn på ramme og maling direkte på en vegg. Stoff er billigst og fleksibelt, men krever at du får det helt glatt. Rammebakgrunner er raske å sette opp og stå stødig, men tar plass når de er foldet ut. Veggmaling gir den jevneste flaten, men låser rommet til ett bruk.

Matt overflate er viktigere enn fargenyansen. Blanke stoffer gir refleksjoner som lyset fra lampene lager flekker av, og de flekkene er tunge å fjerne i redigeringen. Kjenn på materialet før du kjøper, og hold det mot et lys hvis du kan. Hvis du ser en tydelig glans, velg noe annet.

Størrelsen skal passe utsnittet, ikke ønskene dine. For en halvfigur holder en bredde på rundt to og en halv meter ofte, men for stående opptak eller to personer trenger du mer. Bakgrunnen må dekke hele bildet med god margin på sidene, også når personen beveger seg litt.

• Matt overflate gir færre refleksjoner enn blank
• Stoff er billigst, men krever at du stryker og strekker det
• Bakgrunnen må være bredere enn bildeutsnittet

Folder er den vanligste grunnen til at bakgrunnen ser dårlig ut i opptaket. Hver fold lager en skygge og en lysere kant, og da ser grønnfargen ujevn ut for redigeringsprogrammet. Stryk eller damp stoffet dagen før, og heng det opp uten å brette det sammen igjen. Hvis det må rulles sammen, rull det rundt et rør i stedet for å legge det i bretter.

Bruk to stativ og en tverrstang eller klemmer langs øvre kant, og stram stoffet litt sidelengs. Trekk ned i hjørnene med klemmer eller tape som ikke setter merker. Hvis nedre kant ligger på gulvet, la den gå bakover og ut under personen, slik at ingen skygge fra kanten havner i bildet.

Sjekk resultatet fra kameraposisjonen, ikke fra siden. Stå bak kameraet og se etter bølger, skinn og mørke striper. Det som ser rolig ut rett på, kan se sjusket ut gjennom objektivet. Juster til flaten er jevn, og ta heller to minutter ekstra enn å fikse det i etterarbeid.

• Stryk eller damp stoffet før du henger det opp
• Stram i begge retninger og fest hjørnene
• Se på flaten fra kameraposisjonen, ikke fra siden

Avstanden mellom personen og bakgrunnen er den enkleste måten å unngå grønt skjær på. Grønt lys spretter fra bakgrunnen og legger seg på skuldre, hår og klær. Jo nærmere du står, desto mer av det får du. Som utgangspunkt anbefaler jeg minst to meter, og helst litt mer hvis rommet tillater det.

Hvis rommet er trangt, kan du flytte bakgrunnen litt skrått eller la personen sitte i stedet for å stå. Å sitte gir deg færre kvadratmeter å forholde deg til, og et halvt utsnitt trenger mindre dybde. Det er bedre å gjøre en realistisk versjon godt enn å presse inn en stor versjon dårlig.

Test avstanden med et kort prøveopptak. Ta tre klipp på halvannen, to og to og en halv meter, og se på dem ved siden av hverandre. Du ser raskt hvor skjæret forsvinner og hva rommet ditt faktisk tåler. Skriv avstanden ned, og merk gulvet med tape, så ingen må gjette neste gang.

• Start med minst to meter mellom person og bakgrunn
• Sitt ned hvis rommet er for kort for stående opptak
• Merk riktig plassering på gulvet med tape

Den hyppigste feilen er at kameraet står for nær bakgrunnen, slik at kanten av stoffet kommer med i bildet. Flytt kameraet tilbake og bruk litt zoom i stedet. Den nest vanligste er blanke gulv og møbler som speiler grønnfargen opp på personen. Dekk gulvet med et matt teppe eller en grå duk.

Husk også de små tingene. En stol med krom, et glass med vann, briller og klokker kan alle fange grønt lys og gi underlige kanter. Fjern det du kan fra bildet, og ta av deg smykker med mye glans før opptaket. Det er raskt gjort og redder mye arbeid senere.

Til slutt: la rommet få stå fast hvis du kan. Et studio som bygges opp og rives ned hver gang, gir nye variasjoner hver gang. Merk plassene, ta et bilde av oppsettet som fungerte, og bruk det som utgangspunkt neste gang. Rutine slår kreativitet når målet er jevne opptak.

• Hold kameraet så langt tilbake at stoffkanten ikke vises
• Dekk blanke gulv og flater med matt materiale
• Ta bilde av oppsettet som fungerte

Før du begynner å tenke på lamper, bør rommet være avklart. Du skal ha målt opp, valgt en bakgrunn som passer utsnittet, hengt den opp jevnt og funnet en avstand som fungerer. Det er ikke noe vits å lyse en bakgrunn som henger skjevt eller står for nær personen, for lyset vil bare avsløre feilene tydeligere.

Ta et prøvebilde uten spesielt lys, bare med lyset som finnes i rommet. Se på det på en skjerm, ikke bare på kameraets lille display. Hvis flaten ser noenlunde jevn ut allerede nå, er du på riktig vei, og lysmodulen blir mye lettere.

Rommet har også sine grenser, og det er greit. Noen rom blir aldri gode nok til full figur, men kan gi fine halvfigurer. Vi bruker tid på akkurat denne vurderingen i modul 1, fordi det er den som sparer deg mest penger og frustrasjon i resten av oppsettet.