Verktøy og metoder vi bruker når rommet setter grenser for greenscreen

Når en kursdeltaker sier at greenscreen ikke fungerer, starter jeg sjelden med programvaren. Jeg ber om et måleband og en enkel skisse av rommet sett ovenfra. Hvor står kameraet, hvor står personen, hvor henger bakgrunnen, og hvor er veggene, vinduene og taket? Skissen tar ti minutter og forteller ofte mer enn en times prøving i redigeringsprogrammet.

Poenget er å gjøre begrensningene synlige før du kjøper noe nytt. Mange tror de mangler lys eller et bedre kamera, men problemet er som regel avstanden mellom person og bakgrunn, eller at kameraet må stå så nær at bakgrunnen ikke dekker bildet. Med målene på papiret kan vi se hva som er mulig i akkurat dette rommet.

I modul 6 bruker vi skissen som utgangspunkt for hele feilsøkingen. Den går fra gruppe til gruppe, og vi tegner på den mens vi prøver oss frem.

• Mål avstanden fra bakgrunn til person og fra person til kamera
• Merk av vinduer, speil og blanke flater på skissen
• Noter hvor høyt det er under taket

I et smalt rom står personen ofte en armlengde fra bakgrunnen. Da faller lyset fra bakgrunnen rett på skuldre og hår, og det gir grønt skjær langs kantene. Vi anbefaler normalt en til to meter mellom person og bakgrunn, men mange har ikke den plassen. Det er ikke en grunn til å gi opp, men en grunn til å endre bildeutsnittet.

Et tettere utsnitt, for eksempel fra brystet og opp, trenger mindre bakgrunn og lar deg stå lenger fra veggen. Et lengre objektiv eller litt zoom gjør at du kan flytte kameraet bakover uten å miste motivet. Vi prøver dette praktisk i kurset: samme rom, samme person, tre ulike utsnitt, og så ser vi på kantene side om side.

Resultatet blir sjelden perfekt i et rom på åtte kvadratmeter, men det kan bli godt nok for en nettundervisning eller en produktvideo.

• Stram inn utsnittet før du flytter møbler
• Bruk lengre brennvidde for å få mer avstand til bakgrunnen

Briller, smykker, blanke bord og pannen til en person som svetter kaster grønt lys tilbake mot kameraet. Det gjør at deler av motivet blir halvt gjennomsiktige når bakgrunnen byttes ut. Jeg møter dette oftere enn noe annet i etterbehandlingen, og det er sjelden mulig å fikse fullt ut i ettertid.

Metoden er enkel: flytt eller dekk til det som reflekterer. Et matt tøystykke over bordet, en pudderpensel på pannen og briller med antirefleksbehandling gjør stor forskjell. Vi går også gjennom hvordan du vinkler lyset slik at refleksjonene treffer et sted hvor de ikke gjør skade.

I kurset lar vi deltakerne gjøre feilen med vilje først, ved å sette en blank kaffekopp foran skjermen. Da ser du hva som skjer i nøkkelen, og du husker det neste gang du rigger.

• Dekk blanke bord med matt tekstil
• Bruk lett pudder mot skinn i ansiktet
• Test briller i ulike vinkler mot lyset

Ikke alle har tre lyskilder og et kamera med god lav-ISO-ytelse. Mange jobber med ett par rimelige lamper og et enkelt webkamera. Da må vi være tydelige på hva som begrenser: støy i mørke partier gjør at nøkkelen flimrer, og lite lys tvinger opp ISO.

Min tilnærming er å prioritere. Først jevnt lys på bakgrunnen, siden det gir størst gevinst. Deretter lys på personen, og til sist kamerainnstillinger. Har du bare to lamper, lyser du bakgrunnen med begge og lar vindu eller taklys ta personen, eller omvendt, og tester hva som gir minst skygge.

Vi anbefaler ikke å kjøpe mer før du har brukt det du har riktig. I mange tilfeller er det plassering som mangler, ikke utstyr.

• Prioriter bakgrunnslys før personlys
• Senk ISO og øk lyset heller enn å øke forsterkning
• Kjøp først når du vet hva som mangler

Den viktigste arbeidsmåten i feilsøking er et kort testklipp, ti til tjue sekunder, tatt med samme oppsett som du skal bruke. Du beveger hendene, snur hodet og løfter noe blankt foran deg. Så legger du klippet inn i redigeringsprogrammet og fjerner bakgrunnen med standard innstillinger.

Det du ser på er kantene rundt hår og fingre, flekker i bakgrunnen og om personen er delvis gjennomsiktig. Hver feil peker mot en årsak i rommet, ikke i programmet. Hårkanter som flimrer peker på for lite lys eller støy, mens skygger i folder peker på ujevn bakgrunn.

Jeg ber deltakerne føre en enkel logg: hva endret jeg, og hva ble bedre. Etter tre eller fire runder har de som regel funnet det som betyr mest, og de kan forklare det til andre.

• Filmer samme bevegelser hver gang
• Endre én ting om gangen
• Skriv ned resultatet etter hver runde

Noen rom lar seg ikke gjøre om til greenscreen-studio. Et rom uten plass til avstand, med store vindu mot sol og blanke gulv, vil gi dårlig resultat uansett hva du gjør. Da sier jeg det rett ut, og vi ser på alternativer: et annet rom, et kortere opptak eller en annen type bakgrunn.

Det er en del av jobben å si hva som ikke er verdt innsatsen. Jeg lover ikke rene kanter overalt. Jeg lover at du skal forstå hvorfor oppsettet oppfører seg som det gjør, og at du skal vite hvilke endringer som lønner seg først.

Modul 6 handler derfor like mye om å velge bort som å fikse. Å vite når et oppsett er godt nok sparer deg for mange timer ved redigeringsbordet.